Historien til Agder Bilruter

Teksten under ble utgitt i forbindelse med 25 års jubileet til Agder Bilruter og ble forfattet av Sofie Stie (31.12.1976).

Gjennom 25 år 1951 – 1976

Den 25 august var det 25 år siden bilruteselskapet Agder Bilruter blei starta.

I den anledning gir selskapet ut ett festskrift om selskapets historie, litt om rutebiltrafikkens utvikling i Norge, de forskjellige ruteeieres begynnelse av rutekjøringa i distriktene, arbeidsoppgaver som selskapet har utført i de 25 år, og noen tanker om utviklinga av privat rutebilnæring i tiden framover.

For å lage denne historia, må det nødvendigvis komme med en del statistikk og andre opplysninger, så det kan bli litt tørt og ensformig med oppramsing av årstall og lignende, men når en tar til å bla i de gamle protokollene, og hører ruteeierne og sjåførene fortelle fra arbeidet sitt, blir stoffet så levende og interessant at det makter å gi liv til både statistikk og årstall. For ruteeierne som begynte i det små er stoffet av største interesse og verdi.

Rutebiltrafikken har som på de fleste andre områder hatt en rivende utvikling. I planforslaget til rasjonalisering av rutebiltrafikken i Vest-Agder i 1947/48 har teknisk konsulent i Norges Rutebileiers Forbund, ingeniør Hennum et forord der han skriver om Rutebiltrafikkens utvikling i Norge.

Tar en for seg våre rutegående landevegskommunikasjoner – rutebilene – vil en straks oppdage at en her har foran seg et av vårt lands viktigste samferdselsmidler. Fra en meget beskjeden begynnelse har rutebiltrafikken utviklet seg til å bli et av de betydeligste ledd i vårt samferdselsapparat. Allerede omkring århundreskiftet tok en her i landet opp arbeidet med å sette igang bilruter. Det ble i 1899 innkjøpt fra England 2 stk. dampdrevne automobiler som ble fyrt med petroleum. Disse vognene ble satt i persontrafikk mellom Oslo og Grefsen. Vognene viste seg imidlertid å være lite hensiktsmessige og ble etter kort tid satt bort. I 1901 ble der foretatt en prøvetur mellom Otta og Åndalsnes. I 1902 var der flere intresserte som meldte seg med planer om å sette igang rutedrift i Romsdalen amt. På grunn av forskjellige vanskeligheter kom ingen av disse igang. Først den 20 november 1907 fikk Johan O. Årø tillatelse til rutebiltrafikk på strekningen Molde – Battnfjordsøra og ruten ble satt i gang 12 mai 1908. Ruten ble trafikkert med en 6 seters Unic. Samme år ble det også satt i gang en bilrute mellom Steinkjær og Rødhammer. Denne ruten ble senere forlenget til Namsos. Med igangsettingen av disse 2 ruter var starten gjort, og en hadde fått et nytt rutegående samferdselsmiddel, nemlig rutebilen. Så gikk utviklingen slag i slag:

• I 1908 2 ruter med samlet lengde på 87 km.
• I 1946 1564 ruter med en samlet lengde på 56579 km.

Av disse 1564 rutene drives ca. 90% av private enkeltpersoner eller selskaper Samme år befordret rutebilene ca. 75 mill. personer og 903 tusen tonn gods. De som har skapt og utbygget denne viktige del av vårt samferdselsapparat er i alt overveiende grad private enkeltpersoner som har sett det som sin oppgave å skaffe sine distrikter bedre kommunikasjoner og dermed gitt sitt bidrag til å fremme distriktenes utvikling.

Den første ruta i Norge kom altså i gang i 1908. I Vest-Agder begynte den første ruta å kjøre i 1911 fra Mandal til Åseral. I 1916 begynte ruta fra Kristiansand til Åseral over Finsland. Men det kom snart flere. Nevenyttige og flinke menn tok til med rutekjøring ute i bygdene, med lastebiler og drosjer. De tok med personer på benk på lasteplanet, og ellers varer av alle slag. Melka var det viktig å få kjørt fort frem til byen, men også slakt og levende kalver og sauer som var puttet i en sekk med bånd rundt halsen.

Sjåførene utførte ærender av alle slag, og gjorde innkjøp i byen etter ønske. Det kunne være tobakk og skrå til mennene, ståltråd, hestesko, parafin, sukker og mel til landhandlerne, brever og medisin. Mange og koselige er historiene om alt sjåførene måtte kjøpe av damehatter og blomstrete sommerkjoletøy, og sko til damene opp igjennom bygdene, og hva skulle vel sjåføren tenke eller svare i farten når jenta opp dalen ba så pent om han kunne skaffe sengehygge når han kom tilbake om kvelden. Sengehygge, dette uldne, varme plagget som var så mykt å ha over skuldrene i kalde vinterkvelder, hadde sjåføren aldri før hatt som oppdrag å skaffe. Den stakkars jenta fikk nok ikke det hun hadde ønsket seg.

I de første åra ble det hard konkurranse. Den ene ruteeieren slo ned prisen for den andre, for å skaffe seg varer og passasjerer, så utbytte ble deretter. De fleste kjørte uten konsesjon. Etter hvert kom det krav om konsesjon for alle som ville kjøre bilruter, og med konsesjon kom de første åra ansvar for brøyting av vegene. Det kunne bli et fælt slit mange ganger, både på vogn og mannskap, for brøyteutstyret var ikke det en har nå, Og det var ofte fæle snøvintrer med massevis av snø. Under krigen da det var mangel på bensin, måtte alle biler få påmontert vedgassgenerator. det skulle stor tålmodighet og omtanke til for å få dette drivmiddel til å fungere rett. Om ikke farten ble så stor, så kom en til bestemmelsesstedet tilslutt, og folk var ikke so kravfulle i de 5 vanskelige åra. Det var en stor innsats som ble utført av rutebilnæringens folk rundt omkring i bygdene.

Da det omsider etter krigen kom nytt materiell, bensin, diesel og alt som skulle til, tok en helt ny utvikling til innenfor rutebiltrafikken. Det kom en ny samferdselslov i 1947. Den kom med uttale om at det ville være hensiktsmessig å slå sammen flere av disse små rutene som kjørte samme strekning, og som konkurrerte med hverandre. Ja det blei endog av fylket antydet å lage en sammenslåing for alle rutene i Vest-Agder, just etter krigens slutt. Norges Rutebileiers Forbund tok straks opp arbeidet for å få en rimelig og fornuftig plan for å rasjonalisere rutebiltrafikken i hele landet. Her i Vest-Agder kom arbeidet tidlig i gang.

Songdalen Billag

Olav Mushom begynte i 1926 med melkekjøring fra Østre Fidje og Utsogn til Kristiansand. Etter en tid kjøpte Mushom ruta Finsland – Kristiansand av Trygve Follerås. Follerås hadde begynt å kjøre denne ruta i 1929. Han fikk konsesjon året etter og dreiv den i 2-3 år.
Selmer Simonsen begynte også melkekjøring fra Utsogn til Østre Fidje i 1929. Det var melkestasjon på Utkjerr hvor melka blei veiet og sendt til Kristiansand i spanner på lastebil. Selmer Simonsen blei med i ruta som Mushom hadde kjøpt i Finsland og de kjørte fra hver sine gårder i ei tid. Senere skilte de lag, og fikk konsesjon på hver sine rutestrekninger i Finsland. Thorvald Gumpen starta rutekjøring fra Stokkeland til Kristiansand. Han også brukte lastebil og frakta personer og melka. Det kosta 1.- krone fra Stokkeland til Kristiansand og 50 øre fra Brennåsen. Thorvald Gumpen fikk bygget seg en buss med plass til 18 personer, men solgte hele ruteopplegget til Reidar Mesel i 1936. Av andre ruteeiere i Greipstad må nevnes Kristian Tronstad som begynte i 1929 med rute fra Tronstad til Kristiansand. Tronstadruta blei overtatt av Bjarne Esperås og John Øvland rett etter krigen i 1945. Reidar Mesel, Bjarne Esperås og John Øvland gikk i sammen om å drive Greipstadruta. Alt i 1939 hadde Bendik Kleveland som i 1933 hadde kjøpt ruta av Olav Laudal fra Laudal til Lauvdalsmoen i Finsland og videre til Kristiansand. Kristian Aagedal som hadde ruta fra Bjelland til Kristiansand. Guri Nepstad som hadde overtatt ruta fra Konsmo til Kristiansand etter sin mann Gunnar Nepstad. Og Trygve Øydne som hadde ruta fra Eiken området til Kristiansand, slått seg sammen til ett selskap som hette L/L Indre-Vest-Agder Rutebillag. Trygve Øydne solgte seinere sin part til Ingemund Stie. Som nevnt tidligere kjørte en del av disse rutene i førstninga uten konsesjon. Etter oppgave i ingeniør Hennums planforslag til sammenslåing av se forskjellige ruter, er oppstillinga av konsesjonene slik i 1948.

Konsesjonsnr. 5574

1. Grindland-Øvland-Spikkeland-Kilen-Kr.sand: Olav Mushom, Finsland
2. Mæsel-Lauvlandsmoen-Kr.sand: Olav Mushom, Finsland

Konsesjonsnr. 5575

1. Røynås-Lauvlandsmoen-Kr.sand: Selmer Simonsen, Finsland
2. Finsland-Kr.sand: Selmer Simonsen, Finsland
3. Fløystøl-Skinsnes-Hønemyr-Haugland- Brandsvoll-Kr.sand: Selmer Simonsen, Finsland
4. Finsland-Lauvlandsmoen-Kr.sand: Selmer Simonsen, Finsland

Konsesjonsnr. 5580

1. Stokkeland-Kr.sand: Reidar Mesel, Greipstad
2. Stokkeland-Utsogn-Kr.sand: Reidar Mesel, Greipstad
3. Augland-Eidså: Reidar Mesel, Greipstad
4. Nodeland-Kulia: Reidar Mesel, Greipstad

Konsesjonsnr. 5590

1. Birkeland-Kr.sand: Reidar Mesel, Greipstad

Konsesjonsnr. 5800

1. Kvinlaug-Eiken-Birkeland-Naglestad-Y.Øydne-Konsmo-Laudal- Kilen-Kr.sand: L/L Indre-Vest-Agder Rutebillag, Kristiansand

De to ruteeierne som foran er nevnt, Olav Mushom og Selmer Simonsen Greipstadruta ved eierne Reidar Mesel, Bjarne Esperås og John Øvland, og L/L Indre Vest-Agder Rutebillag v/eierne Bendik Kleveland, Kristian Aagedal, Guri Nepstad og Ingemund Stie slo seg i sammen til et nytt selskap i 1949. Selskapet fikk navnet Songdalen Billag.

Øvrebø – Hægelandsruta

Alfred Iglebæk fra Kristiansand begynte allerede i 1923 å kjøre rute fra Øvrebø til Kristiansand. Kristian Iglebæk begynte som sjåfør på samme tid. Også Theodor Ilebekk kjørte Øvrebøruta fra ca.1924. Både Kristian Iglebæk og Theodor Ilebekk kjøpte seg inn i ruta etter en tid, begge noenlunde samtidig. Alfred Iglebæk som hadde fått Øvrebøruta igang, overdro sin part til de andre eierne etter noen år. I 1935 skilte Kristian Iglebæk og Theodor Ilebekk lag. Kristian Iglebæk beholdt Øvrebøruta og Theodor Ilebekk overtok Hægelandsruta sammen med sin bror Alfred L. Ilebekk og svogeren Olav Upsahl. Disse tre dreiv Hægelandsruta til 1942 da de solgte den til Kristian Iglebæk og de to sønnene hans, Olav og Arthur Iglebæk. Ruta fikk navnet Øvrebø og Hægelands Bilruter. I en oppstilling av regnskapet for Øvrebørutas første år er notert en rutetakst på 15 øre pr. person km. og 70 øre pr. tonn km. I 1929 6 øre pr. person km. og 40 øre pr. tonn km. I 1939 var taksten helt nede i 5 øre pr. person km. og 35 øre pr. tonn km.

Der er også oppbevart kopi av søknad fra 1945 om en gavepakke fra De Britiske Røde Kors til betjeningen ved Øvrebø og Hægelandsruta. Så takknemlig var en i den tid for ekstra tildeling av mat mm. at en tok det bryet å sende søknad for å få tilsendt denne ekstragaven. For den generasjon som kommer, og som har vokst opp i velstands Norge, kan dette lille avsnittet være vell verd å ta vare på, for å få ett innblikk i en liten detalj av hverdagen, og av den velvilje og godhet som blei oss i Norge til del, av våre naboland i 1945.

Øvrebø – Hægelandsruta står oppført med dette konsesjonsnr. fra 1948.

Konsesjonsnr. 5560

1. Homstean-Greibesland-Åsen-Skarpengland-Kr.sand: Kristian, Olav og Arthur Iglebæk
2. Reiersdal-Langeland-Ropstad-Klomra-Kr.sand: Kristian, Olav og Arthur Iglebæk
3. Skarpengland-Langeland-Loland-Tverrbakken-Kr.sand: Kristian, Olav og Arthur Iglebæk
4. Vikstøl-Kr.sand: Kristian, Olav og Arthur Iglebæk

Kristiansand – Åseral m/Evjeruta

Som tidligere nevnt begynte denne ruta i 1916. Det var et aksjeselskap hvor blandt andre Åserals ordfører i en årrekke, Knut Egså, var med. I 1920 begynte den seinere så verdenskjente flygeren Bernt Balchen som sjåfør og Thorvald Arntzen som blei eier av Bybussen i Kristiansand. De kjørte med drosjebil for 6 personer, bilen hadde kalesje som blei slått ned i godt vær. I den første tida kjørte ruta gjennom Finsland. Da vegen over Kolandsheia kom i bruk. blei trafikken ført over til denne strekninga. Men posten i Finslandsdistriktet måtte fremdeles kjøres gjennom Finsland. Olav Laudal overtok denne ruta, som Bendik Kleveland seinere kjøpte. Aksjeselskapet ble solgt og oppløst i 1932 og overtatt av Torleiv Stie. I ett brev som er oppbevart på Agder Bilruters kontor heter det i aksjeprotokollen står de som eier av 1 aktie. Da selskapet er oppløst henstilles det på ny til dem om å innsende deres aktiebrev, hvorpå de vil få utbetalt kr.3.60 pr. aktie. Hvis de ikke lenger er innehaver av aktier bedes dette meddelt på vedlagte brevkort som kan sendes ufrankert. Hører vi ikke noe fra dem innen 15 mai i år, anses deres aktionærkrav på ruten som bortfalt. Åseralsruta fikk mye turkjøring ved siden av den daglige trafikken i disse åra etterat ruta var overtatt av Torleiv Stie. Det var anskaffet 2 solskinnsbusser med avtagbare tak og disse var svært ettertrakta som turbusser. Der blei også en enorm økning av turister, særlig reiste det mange påskegjester med Åseralsruta til Åseralsheiene i påskeferien. Torleiv Stie døde bare få år etter og kona Anne Stie dreiv ruta i mange år. I 1950 overtok barna Arnfrid Stie Sheppard, Jon Stie og Reidun Stie Hagen
Konsesjonsnr. i 1948
Konsesjonsnr. 5700
Åseral-Hornnes-Evje
Anne Stie
Konsesjonsnr. 5702
Kr.sand-Hægeland-Kile-Jernbanest.-Bjelland-Roland-Byremo- Håland-Geitskaret-Kyrkjebygda-Aaknes-Ljosland
Anne Stie

Songdalen Billag, Øvrebø-Hægelandsruta og Åseralsruta med Evjeruta v/eierne som foran er nevnt, var det som den 15 august 1951 gikk i sammen om selskapet Agder Bilruter, med det foremål å drive rutekjøring i de områder som hver tidligere hadde trafikkert.

Formann i selskapets første styre blei Reidar Mesel.
Styremedlemmer: Olav Iglebæk, Jon Stie og S. Simonsen
I jubileumsåret er disse i styret:
Jon Stie, Olav Iglebæk, Bjarne Esperås, Selmer Simonsen og Arthur Iglebæk.
Jon Stie er formann, og har hatt dette vervet i de fleste år.

Thomas Haugland som hadde vært disponent i Songdalen Billag overtok som disponent i det nye selskapet Han hadde denne stillinga til mars 1965. Ragnar Skaim blei tilsatt etter Haugland og har drevet selskapet frem til nå.

Agder Bilruter

Kontor

Agder Bilruter overtok Åseralsrutas kontorer og ekspedisjon i Markensgate 17. Ei fast kontordame blei ansatt Gyro Homme. Kontordama og disponenten utførte alt kontorarbeid her på dette kontoret holdt selskapet til, inntil Rutebilstasjonen blei tatt i bruk i 1963 Ruta fikk 2 kontorrom, og har hatt sitt tilholdsted her til nå. I Rutebilstasjonen er det rom for alle sjåførene ved alle rutene. Ved årsskiftet 1975/76 var det foruten disponenten to faste kontordamer ved kontoret, Gunvor Hansen og Inger Loland blei begge ansatt i 1963 kontorarbeidet har i årenes løp forandra seg svært. Stadig må nye ruteplaner justeres, statistikker og regnskap blir stadig mer komplisert og tidkrevende å utføre.

Ove Tellefsen var selskapets første revisor, Magne Storaker overtok etter Tellefsen, og utfører en stor del av forretningene til selskapet.

De første åra blei godset som rutene transporterte, ekspedert fra Banehaven. Nå foregår all godsekspedisjon fra den nye godsstasjonen. Det blei en helt ny situasjon for alle ruteselskapene. Da først Rutebilstasjonen kom med på og avstigning for alle passasjerer på samme sted og så godsstasjonen som samordnet alt godset, som folk tidligere hadde lett etter, overalt i byen.

Sjåførene

Sjåførene som ved årsskiftet var 31 i tallet + reservesjåfører har i alle disse år utført et stort og verdifullt arbeid, og det har alt å si for et ruteselskap at sjåførene er påpasselige med hensyn til materiell og med å utføre sitt arbeid med sikte på å gjøre sitt beste for trafikkantene. Det er til ære og glede for selskapet og oss alle at en i åra som er gått har hørt mange gode ord om sjåførene på Agder Bilruter. Og dette er selskapet særskilt takknemlig for. Norges Rutebileiers Forbunds hederstegn med 3 stjerner for utført arbeid i 25 år har da også blitt tildelt mange av selskapets sjåfører både tidligere og for 2 år siden. Enkelte av selskapets eiere er fast ansatt som sjåfører.

Materiell

Agder Bilruter overtok ved starten alt det materiell som hver av selskapene og eierne hadde. Det var i alt 18 busser, 6 lastebiler, 8 komb. vogner og 3 tilhengere. Garasjene som eierne hadde fra før fikk selskapet leie. Dette gjelder fremdeles, men selskapet har ombygd noen og nye er kommet til. Ved årsskiftet 75/76 hadde selskapet 25 busser, 12 komb. vogner, 2 lastevogner og 1 tilhenger. Alt materiellet er i god stand, nye vogner blir innkjøpt etter behov. Materiellet i 1951 og det selskapet har i dag kan det ikke nytte å sammenligne. I 1951 var mye av materiellet nedslitt og dårlig etter påkjenninga under krigen. Dimensjoner, utstyr og kvalitet er idag så mye større å bedre, og prisen for en buss i 1976 er så svimlende høg at en i 1951 aldri kunne ha drømt om at det kunne utvikle seg til et så høgt prisnivå.

Ruteområdene, takster

Ruteområdet for Agder Bilruter med hensyn til passasjertrafikken , er svært forandra på disse 25 åra. Folk her flytta fra de indre bygdene og bosatt seg i byggeområdene rundt Kristiansand og i sentrum i de nærmeste bygdene. Der det bare blei kjørt et par turer om dagen før, kjører det nå rute hver time til langt utpå kvelden. Denne folkeflyttninga som har foregått gjør at der blir ruteinnskrenkninger i de bygdelag som har lite folk. melkeruter og posten var de faste inntektskildene i en årrekke, og dette faste opplegget har kommet de avsideliggende bygder tilgode. I 1972 gikk meieriet over til å hente det meste av melka med egne tankbiler og komb. ruter måtte instilles. posten blir også delvis befordret på annen måte. Skolebarnkjøringa har økt betraktelig oppigjennom åra og gir betydelige inntekter. Skolebarnkjøringa går nå på landsregulativtakster. Det var tidligere nevnt at i 1923 var persontaksten 15 øre pr. person km. og 70 øre pr. tonn km. Takstene gikk gjevnt nedover i de harde trettiåra, for så å øke etter krigen. I 1974 blei det ens takster for hele landet med bestemte satser for de forskjellige rabattordninger. Turkjøring utenom rute var i den første tida en ganske stor inntektskilde, for så å dabbe av etter som privatbiltrafikken økte. Nå har det i den senere tid vært en økning, det blir kjørt mange ekstraturer med skolebarn og andre turister som kommer med ferjene fra andre land og skal videre fra Kristiansand og oppover i landet. Selv om takstene har økt oppigjennom åra, har prisen på materiell, drivstoff og sosiale utgifter steget mer, så driftsresultatene blir deretter.

Verksted og Hannevik Esso

Eget verksted for selskapet blei bygd i 1955 i Hannevika. Der arbeider nå 3 faste tilsatte. Det har mye å bety for rutedrifta at driftige og flinke verkstedfolk kan reparere og se over materiellet så det kan være i stand til de mange oppdrag gjennom dagen. I denne avdeling vil arbeidstida være uberegnelig for mange av reprasjonsarbeidene må være utført så materiellet kan stå klart til neste dag. Selskapet er svært takknemlig for den tålmodighet og tjenestevillighet som vises av de ansatte. Arthur Iglebæk har hatt tilsynet med verkstedet.

Eierne av Agder Bilruter gikk også på samme tid i gang med bensinstasjon. Denne forretninga er eget selskap Hannevika Esso A/S, men leverer bensin og olje mm. til selskapet. Disponent fra starten var Anders Kvarstein, senere Almer Grundetjønn og nå Knut Samuelsen. Ved Hannevik Esso er det 2 fast ansatte og disponenten.

Fra selskapets første år kan en nevne arbeidet med å få høvelig busstopp og leskur eller ventebuer for trafikkantene i området der selskapet kjørte. Før busstoppene kom kunne passasjerene stoppe bussen når og hvor som helst. Nå er der ingen som tenker mer på at de kanskje må gå noen skritt fra bostedet til busstoppet, så innarbeidet er dette systemet blitt. Også billett-maskiner er nevnt, dette ville lette arbeidet for sjåførene, og pengesystemet blei mer kontrollert og oversiktlig når oppgjøret skulle foretas.

Turistruta

I samarbeid med Sirdal og Gyland Bilruter starta Agder Bilruter ei turistruta over Tonstad til Stavanger i 1957. Denne ruta var svært populær i mange år og hadde tildels mange trafikkanter. Det blei servert middag og kaffe på Tonstad for dem som måtte ønske det, og der blei ordna overnatting i Stavanger etter ønske. Denne ruta kjørte til 1970 da så det ut som det ikke var behov for den lenger og den måtte slutte.

Setesdalens Bilruter samarbeid

Etter Setesdalsbanens nedleggelse blei det større trafikk med rutene til Kristiansand. Agder Bilruter hadde konsesjon på Evje og regna med å få trafikken herfra og til byen. Setesdalen Bilruter fikk imidlertid forlenge sitt konsesjonsområdet til Kristiansand, og det blei kjøring av begge ruteselskap på denne strekninga. Agder Bilruter har vært svært interessert i å få til en bedre samordning av trafikken her, men en oppnådde bare poolkjøring ei ganske kort tid. Saka ligger fremdeles uløst i departementet og Norges Rutebileier Forbund. Det er av største betydning for Agder Bilruter at denne saka blir avslutta og ordninga med Setesdalen bilruter avgjort, så en kan få en grei økonomisk plan for kjøringa på denne strekninga.

Turer og fester

Eierne av ruta har vært sammen på noen turer. det styrker samholdet, og en lærer å kjenne hverandre bedre. også noen festlige sammenkomster har det vært, sist da en del av sjåførene fikk N.R.Fs hederstegn. Sjåførene har også hatt sine egne sammenkomster for å hygge seg sammen og bli bedre kjent. En har vært forskånet for særlige uhell og ulykker i disse 25 år. Arbeidet har gått jevnt fra år til år. Et par streiker har en hatt, men de viktigste rutene holdes igang, ved hjelp av enkelte eiere som utførte en del av kjøringa Agder Bilruter gikk i 1974 over til aksjeselskap med de forandringer dette medførte for eierne. Aksjeselskapet fikk navnet Agder Bilruter A\S Agder Bilruter A\S er medlem av N.R.Fs avdeling Vest-Agder.

De offentlige instanser

I 1945 blei der oppretta et slags offentlig kriseopplegg for å samordne trafikken, og i fylkene blei der ansatt transportsjefer som skulle ta seg av rutebiltrafikken etter de 5 vanskelige krigsåra. Samferdselskontoret blei opprette i 1947 og fikk en del med Agder bilruter å gjøre. Niels Olsen slutta i 1956 og Arne Sunde jr. overtok. Også han har hatt mye med Agder Bilruter å gjøre oppigjennom åra. Også vegkontoret, med tidligere vegsjef Einar Rosendal, og nåværende vegsjef Sigurd Aas, og bilsakkyndig Sjur Wergeland må nevnes. Agder Bilruter har møtt forståelse og rettledning i de forskjellige saker som har pågått i de 25 år.

De kommende 25 år, noen tanker fremover

Å legge planer for de neste 25 år er svært vanskelig. En må vel regne med større forandringer enn de en har hatt i perioden som ligger bak. En kan spørre – vil rutebiltrafikken avta, slik det har gått ved Norges Statsbaner, siden privattrafikken bare ser ut til å øke? Eller vil rutebiltrafikken måtte prioriteres, og privatbil-trakikken holde i sjakk, fordi vegnettet ikke greier å sluke all trafikken, særlig rundt byer og tettbebygde strøk? eller vil våre styresmakter gå inn for andre planer med den enkelte ruteeier eller selskap? Stortingsrepresentant Arlold Weiberg Aurdal uttalte i sitt foredrag under Norges Rutebileiers Forbunds landsmøte i juni i år. Foredraget er gjengitt i Rutebiltidene nr 7/8, at samferdselen ikke lenger er en selvstendig sektor med sine egne mål, men et ledd i den totale samfunnsplanlegginga. spørsmål som miljøvern, vern av bosetning og produksjons mønster er faktor som skal legges til grunn for samfunnsnyttig planlegging av nytt ledd som gir heimel for offentlig overtagelse av private ruteselskap som har konsesjon. Derfor kan en med rette – med tanke vendt framover – studere på hvordan planlegginga for Agder Bilruter i de neste 25 år er tenkt. Vi allerede tatt det første skritt inn i dette ukjente. I det vi tar avskjed med den foregående periode vil Agder Bilruter A/S takke alle sine ansette i alle avdelinger, for godt samarbeid i åra som nå ligger bak. En særskilt takk også til alle konene som med stor tålmodighet som ofte har måttet vente på en mann som kom for sent til middag til kvelds. Selskapet vil også sende en takk til alle rund omkring i bygdene som på så mange vis har vært til hjelp for de forskjellige rutene i alle disse år. Til slutt vil Agder Bilruter A/S uttale ønske om et videre godt samarbeid i en ny 25 års periode. Selv om det kan komme forandringer og vanskeligheter, vil en kunne greie utfordringa, når en står sammen og alle gjør sitt beste.

25 års jubileet blei markert med en festlig tilstelning på hotell Caledonien den 9 oktober 1976. Nemnd til å planlegge festen ble valgt på års møte. Disse var med:

• Arfrid Stie Sheppard
• Sofie Mushom
• Reidar Gjerdem
• Sofie Stie
• Gunnar Upsahl
• Revisor Magne Storaker deltok i planlegginga.

Formann i festnemnda Arnfrid Stie Sheppard bød gjestene til bords. Der var dekket til middag med små bord som var vakkert pynta med blomster og levende lys. Formannen i styret Jon Stie ønska velkommen og ga ordet til kveldens toastmaster Magne Storaker. Menyen besto av:

• Aspargessuppe.
• Lammestek m/grønnsaker.
• Fromasje.

Der var hilsningstaler, gaver, blomster og gratulasjoner fra:

• Norges Rutebileier Forbund v/ Ivar Frank og forhenværende direktør Hoem.
• Fra Vest-Agder avdeling v/ Kristian Brøvik.
• Sørlandsruta v/ Disponent Haugland.
• Samferdselskontoret v/ Trafikksjef Arne Sunde jr.
• Vegkontoret v/ Vegsjef Sigurd Aas og bilsakkyndig Sjur Wergeland
• Der var også hilsener v/ tidligere vegsjef Rosendal
• tidligere samferdselskonsulent Niels Olsen
• Gunnar Upsahl hilste fra de ansatte
• En av de ansatte hadde diktet en festelig sang som ble sunget i flere avdelinger under middagen.

Etter kaffen som ble servert i de tilstøtene salongene, hadde Sofie Stie et utdrag av selskapets historie.
Senere var det forfriskninger, film og en festelig konkurranse som hele forsamlinga deltok.
Arnfrid Stie Sheppard avslutte festen.

Disse var innbudt, alle med ektefelle:

Sjåførene

• Olav Almen
• Magnus Austrud
• Arne Berdalen
• Arne Eikild
• Bjarne Esperås (int. i A.B.)
• Johnny Fløystøl
• Kristen Fossdal
• Erling Føreland
• Nils Greibesland
• Kjetil Haugen
• Bjarne Haugland
• Håvard Haugeland
• Ommund Haugeland
• Enok Heggland
• Torgny Homme
• Øyvind Homme
• Tobias Hårtveit
• Olaf Iglebæk (int. i A.B.)
• Steinar Ilebekk
• Salve Kleveland
• Anders Lund
• Albert Nordgard
• Tomas Reiersdal
• Oddmund Robstad
• Kjell Rokoengen
• Fredrik Sandtveit
• Henrik Sveindal
• Kåre Tronstad
• Gunne Tveit
• John Wehus
• Kåre Wehus
• John Øvland (int. i A.B.)
• Alf Øydne
• Olav Åsan
• Trygve Åsland

Verkstedet

• Arthur Iglebæk (int. i A.B.)
• Kåre Gjervoldstad
• Sverre Lien

Hannevik Esso

• Knut Samulesen

Kontoret

• Ragnar Skaim
• Gunvor Hanssen
• Inger Loland

Norges Rutebileieres Forbund

• Ivar Frank
• Andreas Hennum
• Gotfred Hoem

N.R.F. avd. Vest-Agder

• Kristian Brøvik

Samferdselskontoret

• Arne Sunde jr.
• Astrid Undset
• Hallvard Trydal
• Ole Pettersen

Vegkontoret

• Sigurd Aas (vegsjef)
• Einar Rosendal (forh.v. vegsjef)

Bilsakkyndiges Kontor

• Sjur Wergeland

Andre

• Magne Storaker (revisor)
• Tomas Haugland (disponent)
• Niels Olsen (forh.v. samf. konsulent)
• Åsmund Fiskland (kontaktmann i Åseral)

Eierene

• Reidar Gjedrem
• Bendik Kleveland
• Gudrun Mesel
• Sofie Mushom
• Selmer Simonsen
• Arnfrid Stie Sheppard
• Jon Stie
• Reidun Stie Hagen
• Sofie Stie
• Olav K. Ågedal