Historien til De Sammensluttede Bilruter

Vognliste pr. 31.12.1964

Nr.	Reg.nr.	Fabrikat.	Modell	Drivstoff.	Reg. Sittepl.	Lastevne
1	K-11801	Volvo	1957	Diesel	4	4000kg
2	K-11802	Volvo	1953	Diesel	9	1300kg
3	K-11803	Volvo	1953	Diesel	8	1400kg
4	K-11804	Volvo	1959	Diesel	32
5	K-11805	Volvo	1954	Diesel	32
6	K-11806	Volvo	1953	Diesel	32
7	K-11807	Volvo	1954	Diesel	32
8	K-11808	Mercedez	1964	Diesel	37
9	K-11809	Volvo	1954	Diesel	8	2100kg
10	K-11810	Volvo	1955	Diesel	32
11	K-11811	Volvo	1946	Bensin	20	500kg
12	K-11812	Volvo	1954	Diesel	32
13	K-11813	Volvo	1960	Diesel	36
14	K-11814	Volvo	1950	Bensin	14
15	K-11815	Volvo	1955	Bensin		3500kg
16	K-11800	Volvo	1956	Diesel	32
17	K-11817	Volvo	1961	Diesel	32
18	K-11818	Volvo	1951	Bensin	5	2200kg
19	K-11819	Volvo	1960	Diesel	36
20	K-11820	Volvo	1951	Diesel	8	2700kg
21	K-11821	Volvo	1951	Diesel	32
22	K-11822	Volvo	1961	Diesel	36
23	K-11823	Bedford	1950	Bensin	28
24	K-11824	Volvo	1963	Diesel	32
25	K-11825	Volvo	1961	Diesel	2	2800kg
26	K-11826	Volvo	1961	Diesel	36
27	K-11827	Volvo	1961	Diesel	32
28	K-11828	Volvo	1963	Diesel	45
29	K-11829	Volvo	1963	Diesel	2	3700kg
30	K-11830	Volvo	1958	Diesel	32
31	K-11831	Mercedes	1964	Diesel	37
32	K-11832	Rapid	1960	Bensin	8
33	K-11833	Mercedes	1964	Diesel	2	4400kg
34	K-11834	Mercedes	1964	Diesel	37
	K-9642	Eget	1962	Tilhenger		1200kg
	K-99002	Maur	1964	Tilhenger		4400kg

Historien om DSB.

De Sammensluttede Bilruter (DSB) har vært med å sette sitt preg på hverdagen for svært mange i midtre del av Vest Agder. Rutenettet strakk seg fra Lista til Eiken og Austad til Sigersvoll. Historien til De Sammensluttede Bilruter startet året 1939.

Det var disse fire lokale bilruteselskaper som bestemte seg for å slå seg sammen: Qvales Bilruter, Lista Bilselskap, Fredrik Gitlestads Bilruter og Lyngdal Bilselskap. Dermed ble det en felles ruteplan på strekningen Lista-Farsund-Lyngdal-Snartemo-Eiken. Sammenslutningen overtok våren 1946 Spindsruta etter Aksel Svendsen. Styret ber også vegkontoret om å forlenge godsruta Bryggeså-Farsund til Borhaug om Hananger og Nordbygda. Oppsitterne på Sigersvoll ønsket å få igangsatt ei rute dit. Sammenslutningen søker derfor vegkontoret om å få kjøre rute en gang i uka til Sigersvoll i korrespondanse med D/S “Alf” til Flekkefjord.

Året 1948 blir det bestemt at melkerutene til Aslak Tonstad, Odin Solberg og Håkon Sudland kjøres som nå, uavhengig av DSB, da det ikke er noen konkurranse mellom disse rutene. Lista lasterute med eiere Eilif Thorkildsen og Erling August Mersland foretrakk og fortsette som før i De Forenede Bilruter.

Men på slutten av 1940 tallet ble det et stort press på selskapene om enda større enheter. 1.januar 1951 ble det enighet om å starte det nye selskapet. Selskapene som slo seg sammen var De Sammensluttede Bilruter med Austadruta, Fedaruta, Heradruta. Austadruta ved Jakob Holvik var lenge i tvil om han ville slå seg sammen med DSB. Han var lenge i tvil om han heller ville inn i De Forenede Bilruter, men omsider endte han i DSB. Det samme var eier av Heradruta John Høyland.

Det første styret i DSB: Formann Bjarne Rom, Varaformann Andreas Qvale. Varamenn Abraham Brekne, Åsulf T. Bryggeså, Jakob Danielsen og Fredrik Gitlestad.

Is og steinras i Bøensfjellene i april 1951 med to dagers mellomrom, begge gangene blir bussene truffet. Første uhellet skjedde da Ingvald Høyland kom med kombinertbussen og han hørte isblokker kom ned fjellet, fikk han hogget bremsen inn og stoppet. han tok postsekken som lå ved førerstolen og løp bak i bussen og slo ut vinduet og hoppet ut av bussen. En stor isblokk traff motorkassen og smadret denne fullstendig. En litt mindre isblokk traff taket og slo hull i det. En ca.25 kilo tung stein gikk gjennom fronten og havnet i sjåførsetet. To dager senere kommer John Høyland med personbussen og da kommer det også et isblokker ned fjellsiden. Isblokken treffer taket men går ikke gjennom taket. Grunnen var nok at det lå tre materialer på tak som tok i mot trykket. De 6 passasjerne opplevde nok dette som en skrekkopplevelse. Etter dette blir Heradruta innstilt.

Året 1952 ville selskapet prøve seg med diesel busser. De kjøpte en volvobuss med diesel og tre andre med bensin. To av de andre bussene var av merke Borgward, den ene bygd av A.Sangvik Karosserifabrikk og den andre ved Brødrene Repstad Karosserifabrikk.

Året 1953 kjørte Torleif Gitlestad utfor med bussen i Haviksvingen og ruller ned den stupbratte fjellveggen og havner på en fjellhylle 25 meter lenger nede i fjorden. Han ble sittende til livet i vann og klarte og komme seg ut av bussen og svømte 6-7 meter til land. Han klarte selv å krabbe opp fjellsiden og opp på riksveien. Heldigvis var det ingen passasjere med bussen som kom fra Snartemo på vei til Farsund. Bussen gikk etter hvert til bunns i fjorden og det lyktes ikke å få hevet bussen.

Disponent Arne Ertzeid sier opp sin stilling fra 15.august 1953 og Arnfinn Hoveland blir ny disponent fra 1.oktober. Men allerede neste år sier Arnfinn Hoveland opp sin stilling og Johan Økland fra Haugesund tiltrer stillingen 1.mai 1954. Interessen for jobben var stor, 40 søkere totalt.

De to Borgward som ble innkjøpt i 1952 har vold store problemer for selskapet med store tap pga driftstans. Buss K-7925 har således vært ute av drift 2,5 måneder sammenhengende K-7926 ble i lange tider bare holdt i drift ved at en lånte deler fra den andre bussen som allikevel var ute av drift. Det har vist seg at vognene er belemret med masse svakheter, og i det hele ikke passer for våre kjøreforhold. Disponent og verkmester reiste til Oslo for å forsøke å ordne reservedeler som DSB mente måtte falle inn under garantiordningen. Reservedaler var kun delvis blitt levert. I Oslo var delene på lager, men levrandør var lite villig til å innrømmr ansvar for feil på vognene, de mente det var slitasje og DSB sitt ansvar å dekke kostnadene.

Det var store problemer med de to Borgwardbussene som ble kjøpt nye i 1952. Her har nr.32 fått problemer på en tur til Egersund. John Høyland prøver å ordne problemet.

Styret bestemte at faste sjåfører skulle få tildelt uniformer. Reservesjåfører må betale halvparten av uniformen.

År 1955

Kjøp av madrass. Sjåførene som ventet på nattoget på Snartemo ønsket seg en madrass. Dette ble enstemmig vedtatt.

DSB blir tvunget til å starte opp arbeidsrute fra Austad til Lyngdal. DSB forlanger at Austad kommune garanterer for minsteinntekt på kr.25,- pr.dag.

I sommermånedene ble det satt i gang baderute på søndager fra Borhaug og Vanse og fra Farsund til Lomsesanden og retur på kvelden.

På styremøte 12.julible det planlagt tur til Tyskland for eierne og fruer og barn. Hele turen skulle dekkes av billaget.

År 1956

På årsmøtet blir Bjarne Rom enstemmig gjenvalgt til formann.

Dette året fikk selskapet overlevert en flott turbuss fra Brødrene Repstad karosserifabrikk i Søgne. Bussen hadde den store motoren på 150 hk og utstyrt med all slags komfort som radio, nakkeputer, gardiner og overlysvinduer. Dette er hittil den dyreste vognen selskapet har kjøpt, hele kr. 106.778,- kostet bussen, minus kr.6000,-i tilskudd fra staten.

Tirsdag 8.mai skjedde det en utforkjøring på Kvåle i Herad. Årsaken til ulykken var at sjåfør Torleif Gjersdal mistet bremsene ned mot riksveien, med det resultat at bussen falt over på siden og klemt mot et tre. Det var fire passerer i bussen, ingen av disse ble skadet. Bussen ble dagen etter trukket inn på veien igjen og kunne på egen maskin kjøre til oppretting på A G Føreland Karosserifabrikk i Øvrebø.

År 1957

Kommunen har planer om ny rutebilstasjon nede på Torvet og at man kan hvis behov fylle ut i havna. Kommunen krever også at Sørlandsruta da flytter hit. Men kommunen bevilger kr.15000 til en midlertidig stasjon i Husans fløy mot Brogaten. Kommunens folk er igang med arbeid i kjelleren, der det skal innredes tre kontorer, ekspedisjon, venteværelse, oppholdsrom for sjåførene og to toaletter. Det skal settes inn dører fra Brogaten.

På våren kom det inn tilbud fra Postverket om DSB ville overta postføringen i Dragedalen mellom Lyngdal og Rørdal. DSB ville overta, men det kom ville protester fra 34 hustander der de ville beholde landpostbudet som hadde drevet ruten i 11 år på en plettfri måte.DSB stod på sitt og ville ikke gi seg. Hva resultatet ble er usikkert.

År 1958

På generalforsamlingen 24.februar ble Knut Hananger valgt til formann. Bjarne Rom som i flere år hadde vært formann, frasa seg gjenvalg. Nestformann ble Jakob Hålvik. På samme møte ble det besluttet å gå til innkjøp av en Volvo B725 med 150hk. som skulle bygges som buss. Bussen skulle bygges hos A.G. Føreland Karosserifabrikk. Styrets formann fikk i oppdrag å undersøke om det var hensiktsmessig å bygge den fullt ut med 38 sitteplasser.

Den gamle Studebaker nr.26 ble solgt til Brødrene Anda som arbeidsbrakke. K-7410Diamond T (1945 modell) ble solgt til sirkus Express. Den er nå under restaurering av RHF avd. Agder.

Sjåførene søkte om tilskudd til innleggelse av telefon på sjåførrommet, dette ble avslått.

År 1959

Disponent John Økland søker avskjed fra 15.februar pga tiltredelse i ny jobb. Som midlertidig disponent blir Trygve Abrahamsen konstiuert. Ragnar Skaim fra Sogn Billag ble ansatt fra 18.april.

Knut Hananger søker om 2 års permisjon for å reise til Amerika. Søknaden blir innvilget. Bjarne Rom overtar som formann.

Året 1959 får DSB en skilt nummerserie på K-118 pluss innternnummer. De gamle bussene blir derfor omregistrert med nye kjennetegn-nummer.

Da Robert Holmen sluttet å kjøre sin rute fra Herad til Lyngdal ble det på styremøte 23.mars vedtatt å overta ruten fra 24.mars på grunnlag av vedtak fra samferdselkonsluenten. Som en prøveordning fram til 1.juli, ble det vedtatt å kjøre ruten hver dag. Bussruten Herad- Farsund skulle kjøre fire dager i uken. Bussen ble da innstilt onsdag og fredag. Det ble også vedtatt at John Høyland skulle utarbeide en plan for kjøringen i Herad. Som sjåfør ble Randulf Lauland ansatt i ruta 4 dager i uka fram til 1.juli som en prøveordning. Det ble videre vedtatt å overta bussen til takst og hogge buss nr.13 som kunne brukes som delebil til Roberts Holmen vogn når den tid kom.

For DSB var godsfrakter en viktig inntekskilde på denne tiden. Alt fra melk, post, aviser, levende dyr og husholdningsvarer. Det naturlige var å sende dette med rutebilen.

I mai ble det vedtatt å bygge om vogn nr.32 Borgward til kombinert og bruke den på ruta i Austad. Når nr.32 ble defekt og ute av drift, skulle den brukes som delebil til nr.29.

Bjarne Vik som kjørte melkeruta i vestre Spind, fikk innvilget ( på DSB dispensasjon) å kjøre med kombinert vogn for personbefordring inntil videre.

Oppholdsrommet for sjåførene ble oppgradert med ny divan, bord, to stoler, speil, hattehylle og elektrisk ovn.

År 1960

Årsmøte 15.februar velger igjen Bjarne Rom som formann. På samme møte ble det enighet om å legge ned slakte/ ku ruta på Lista, eventuelt å overføre den til andre.

På ekstraordinært generalforsamling 10.oktober ble det besluttet å sette i gang prosessen med kjøp av tomt og bygging av verksted på Farøy. Samtidig ble arkitekt Jon Wikøen i VIK i Sogn kontaktet med tanke på et bygg på Farøy.

År 1961

Gunnar Setekleiv ble ansatt som ny ekspeditør i Farsund. Som reparatør etter Knustad ble Torleif Trøyborg ansatt. Og endelig ble det gått til innkjøp av en elektrisk regnemaskin og stensileringsmaskin til kontoret.

Bjarne Rom ble valgt som formann og Andreas Qvale ble Varaformann. Styret fikk fullmakt til å få utarbeidet tegninger på et garasje og verkstedbygg med plass til 5 vogner samt smøre og vaskehall inkludert de sosiale rom som måtte til.

Det ble nedsatt en byggekomite bestående av Andreas Qvale, Bjarne Rom og Jakob Danielsen.

Styret gikk til innkjøp av to nye busser og en lastebil. Samt en brukt 1954 modell buss fra Kvina Bilruter.

Disponent Ragnar Skaim sier opp sin stilling fra mars etter å ha fått jobb i Sogn og Fjordane. Sju nye søkere søker jobben og det blir Aage Høyland som får jobben og Arne Hansen blir ansatt på kontoret. Wilhelm Andreassen blir ansatt som ekspeditør.

År 1962

Nye Lyngdal rutebilstasjon åpnet våren 1962. Det har blitt enighet om å overta hele arealet i godsekspedisjonen. Det ble også enighet med Sørlandsruta om å drive ekspedisjonen sammen. Bjarne Rom og Aage Høyland fikk fullmakt sammen med Sørlandsruta til å gå til innkjøp av nødvendig materiell til ekspedisjonen i Lyngdal.

Etter å ha gjennomgått innkomne anbud på bygging av verksted på Farøy, ble det firma Brødrene Penne valgt.

På styremøte 3.oktober ble det vedtatt at pengene som kommer inn ved toalettet skal benyttes til velferd innen selskapet. Beløpets størrelse er ikke kjent.

År 1963

Formann Bjarne Rom ble gjenn valgt for 1963og John Høyland ble Varamann.

Rudjordruta ble innstilt etter vedtak på styremøte 12.februar og Spindsruta ble innstilt på onsdager.

Dette året var det streik blant sjåførene. Under streiken kunne eierne overta kjøringen. Fem eiere kjørte og som takk fikk de en ekstra uke ferie med full betaling. Det ble også opprettet en kriseruteplan for skolerutene. Denne fungerte bare første dagen. Etter dette måtte elevene ta seg fram på egen måte.

På møte 17.juli ble det enighet om å gå til innkjøp av ny buss, Volvo 615-97 med 2 speed kardang og akselavstand på 5,90 meter. Bussen skulle gå i rute Birkeland-Lyngdal, og skulle bygges ut til 44 sitteplasser eller så stor som man kunne få den. Den skulle bygges hos A.G. Føreland Karosserifabrikk. Etter datidens buss var dette en svært stor buss. Bussen fikk innternr. 28. Det skulle også gå til innkjøp av en godsrute som fikk innternnr. 29.. Det ble også kjøpt inn en brukt trehjuls motorsykkel til vare ombringelse i Farsund.

Inntekter:

Gods: kr. 250.079,-

Melketransport: kr.139.564,-

Post: kr.139.564,-

Gods på personbuss: kr.31.817,-

Passasjer inntektene: kr. 611.451,-

Skolebarnkjøring: kr.218.406

DSB fraktet 484.547 passasjerer dette året.

Dette året var det 28 sjåfører, 8 i administrasjon og ekspedisjoner og 3 på verksted.

År 1964

Verksted på Farøy stod ferdig i Februar.

Melkebilen i Eiken ble påbygget med tak og vegger med presenning og skulle benyttes som reserve godsrute.

Utgraving av tomta til rutebilstasjonen på Vanse startet 11. februar.

Tre Mercedes-Benz busser og en Mercedes-Benz lastebil og en tilhenger ble kjøpt dette året. Mercedes-Benz LPD 1113517 bussene ble levert med servo styring og var høyrerattet. De skulle bygges av A.G. Føreland Karosserifabrikk Bussene fikk innternr.8, 31 og 34. Lastebilen får internnr. 33. Pris for buss nr.31 var kr. 97689,- minus kr.18000,- i statstilskudd.

Natt til 17.mai brant trelastforretningen på Nordkapp ned til grunnen. Etter at tomten var ryddet, begynte man å tenke på hva den kunne brukes til. Da dukket planen om en ny rutebilstasjon opp. Alle var enige om at en eventuell ny stasjon måtte ligge midt i sentrum. Men heller ikke dette ble det noe av.

Rutebilgården i Vanse stod ferdig dette året.

Lørdag 18.juli meldete disponent Aage Høyland til politiet om et innbrudd i stasjonen i Farsund. Et par ruter var knust og rundt 900 kroner i småpenger var stjålet.

År 1965

DSB blir av Samferdselkonsulenten pålagt å innføre billettkontroller. Det kunne være i samarbeid med andre selskaper som fikk drifts- og eller innkjøpstilskudd eller alene.

Andreas Qvale blir valgt som formann og Knut Hananger som Nestformann. Bjarne Rom fikk en gave som takk for alle år han hadde stått som formann.

På styremøte 4.mai er det spørsmål om medlemskap i Agder Godslinjer AS. ( Godsrute Oslo-Kristiansand-Stavanger) Et enstemmig styre anbefaler medlemskap og tegner seg for fem aksjer a kr.1000,- Styret begrunner sitt standpungt med at dersom man ikke blir aksjonær, kan man risikere at mye av varetransporten vil gå over til andre selskaper.

Torstein Olsen ansettes som mekaniker på betingelse av at han er villig til å kjøre når det er brukt for han.

Arbeidsruta til Austad innstilles dersom man ikke får et vesentlig tilskudd fra Lyngdal kommune.

Falken Redningskorps får kontrakt på å utføre billettkontroller på bussene, med inntil 100 kontroller pr.år.

Det skulle også igang settes en prøveordning med reklame på bussene.

År 1966

Nok en ny buss blir kjøpt, en Mercedes-Benz LP1113/517 med hjulavstand lengde på 5,8 meter, bygd med siderom, sykkelstativ framme og forniklede stoler.

Rapiden som gikk i rute Skreli- Lyngdal var for liten fra skolens begynnelse. Av den grunn ble det vedtatt å kjøpe en Mercedes 406 med 60 HK diesel, for å bli satt inn på ruta Skreli-Lyngdal. Bussen skulle bygges av A.G. Føreland. Tidligere hadde styret reist til Kvins Bilruter for å se på en lignende buss. Etter dette ble det befaring til Skrelia og veien var langt fra bra. Det ble sendt brev til Lyngdal skolestyre for å be dem medvirke til at svingene i Lastabakkene måtte bli utberet, få opp fendere, samt at det måtte gjøres noe med veien ved Vadfjellet, i tillegg mått grindene fjernes.

Magne Elle ble ansatt som mekaniker på verkstedet på Farøy høsten 1966.

En del busser ble sjaltet ut, Kombinert buss nr.14, og nr.11. Buss nr.20 ble bygd om til åpen lastebil. I august ble man enige om å avskilte også buss nr.18 og buss nr.23.

År 1967.

Generalforsamling ble holdt på Bondeheimen 20.februar. Følgende var tilstede: Magnus Bryge Bryggeså, Bjarne Rom, John Høyland, Adina Bryggeså, Andreas Qvale, Knut Hananger, Laurits Qvale og Fredrik Gitlestad. I tilegg møtte fylkestrafikksjef Sunde og Jørgen Brekne. Gabriel Drangsland ble minnet før møtet. Han var gått bort i året som gikk.

Bjarne Rom ble formann og Knut Hananger nestformann.

Nå kom det en stor endring i arbeidsforholdene på verkstedet. De fikk 1/2 time til middag og kunne slutte en 1/2 tidligere på dagen.

Buss nr.14 ble lagt ut for salg, da ingen ansatte var interessert i den.

Det ble så gått til innkjøp av en Volvo B57-55 med turbo og to speed kardang, som skulle bygges has T.Knudsen karosserifabrikk. ( Tror det ble Brødrene Repstad som bygget den) Volvoen skulle bygges som Sørlandsrutas busser.

Styret bestemte at selskapet skulle gå til innkjøp av 19 nye uniformer. De som kjørte laste og kombinertrute fikk kjeledress.

År 1968

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger til nestformann.

PÅ styremøte 19.april ble sjåførene bedt om å velge en tillitsmann som er sjåfør på buss, slik at man får en tillitsmann fra hver avdeling.

Ny lastevogn blir kjøpt, en Volvo F86-49 med tilhengerfeste komplett, samt en buss type Volvo B57-55. Motoren til nr.12 ble tatt ut og satt i nr.20.

Nå ble det snakk om ny melkerute Blåka-Steinsland- Bjærum. Når det gjaldt veien Grostøl-Blåka gikk det ikke an å kjøre den veien. Fra militærveien og et par kilometer var det også svært dårlig vei. Det ville være svært vanskelig å trafikkere den vinterstid, og man var redd for at melkebilen ville kjøre seg fast. Det ble eninghet om å kontakte Jon Naglestad og meieriet om denne kjøringen. Som en foreløpig ordning ville man prøve å få Jon Naglestad til å kjøre.

Ruten Østre Spind – Farsund ble lagt ned høsten 1968.

År 1969

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger til nestformann.

Tre gamle busser ble avskiltet, buss nr.3, nr.6 og nr.12. Det ble også enighet om å selge nr.18.

Det ble gått til innkjøp av heisanordning på verkstedet og elektrotalje på 1000 kg. John Høyland fikk i oppdrag med montasjen.

Hans Fidje ble ansatt som ekspeditør.

I Vanse ble det inngått avtale med Brødrene Penne om leie av lokaler til ekspedisjon.

Det ble bestemt å kjøpe to Volvo B57 busser og en Mercedes-Benz. Bussen og Mercedesen skulle bygges av Brødrene Repstad og Volvo Kombinertbussen av T.Knudsen Karosserifabrikk.

Mercedesen som skulle kjøpes ble omgjort til en liten Volvo 83 (en snabbe) Det ble også kjøpt en lastevogn av merke Volvo F-86 med Hiab kran og en Maur tilhenger.

Passasjertallet har sunket med 15000 fra 1966 til 1969, men godsmengden har økt med 5000 tonn i samme tidsrom. I 1969 kjørte selskapet 693.000 km i rutetrafikk og 141.000 km i godstrafikk. Billettinntektene var på 531.948 pluss kr.478.371 for skolebarnkjøring.

DSB hadde tidligere sagt opp avtalen med postverket om å kjøre posten. Nå kom en forespørsel fra postmesteren i Farsund om DSB kunne hente verdiposten på postkontoret kl.2100 fra Farsund, ta den med til Borhaug og overlevere den til til ruten som gikk fra Borhaug kl.2200 til Snartemo. Styret gikk inn for postmesteren forespørsel.

På Lande hadde DSB en garasje. Nå ble det bestemt å kjøpe grunnen garasjen sto på, ca. 1 mål.

År 1970

Bjarne Rom ble valgt til formann og Knut Hananger som varamann.

Det dukker stadig opp spørsmål om tiden er inne for å se på forholdene på rutebilstasjonen i Farsund. Det gjelder både kontor og godslager, der forholdene er nesten uholdbare. Med tanke på den utviklingen som hittil har vært, blir det sagt at det må handles hurtig for å bedre forholdene.

En annen viktig sak er kjøp av kjøretøy, en Volvo B58-60 og en F-86. Knut Hananger og Aage Høyland fikk i oppdrag å forhandle med Volvo forhandleren Trygve Iglebekk AS om en god pris.

På årsmøte 23.februar ble styret gitt fullmakt til å få inn tilbud på kolletivpensjonsforsikring for sjåførene. Det går ut på at sjåførene skal pensjoneres fra fylte 65 år og motta en pensjon på 1.5 ganger folketrygdens grunnbeløp, som den gang var kr.10.200fram til fylte 70 år. Dette ble enstemmig vedtatt på styremøte 5.oktober. Ordningen ble innført fra 1.januar 1971.

Et nytt problem dukket opp, nemlig transport av moped på sykkelstativ til bussene. Sjåførene mente dette var uansvarlig, men måtte gi seg etter å ha tatt dette opp med statens biltilsyn.

En prøveordning med rute kl.1100 til Mosvold-Øygarden ble igangsatt.

Lyngdal Meieri fremmet planer om å sette inn tankbil til de største leverandørene i Eiken. DSB svarte at hvis meieriet startet med tankbil i Eiken, måtte de hente melka hos alle melkeleverandørene i hele dalen., ellers måtte DSB få ekstra god betaling.

På verkstedet ble det i gang satt med forebyggende vedlikehold., noe som var helt nytt. Einar Olsen ble ansatt som vognsjef.

År 1971

Bjarne Rom ble valgt som formann og Knut Hananger som nestformann. Kort tid etter dør Bjarne Rom, Knut Hananger blir da formann og John Høyland nestformann. Bjarne Rom gjorde en stor innsats for DSB. Han satt som formann i 21 år i perioden 1948 til 1971.

Turbuss nr.16 fra 1956 og buss nr.21 fra 1951 ble besluttet avskiltet.

I Fædrelandsvennen 26.juli 1971 kunne man lese følgende. Under Lyngdals budsjettbehandling kunne representanten Erling Skåte gi den overraskende opplysning at DSB arbeidsrute fra Austad kjørte om morgenen, men ikke om kvelden. Saken ble aktuell fordi budsjettet var oppført med kr.2500,- som tilskudd til denne arbeidsrute. Skåte sa han syntes 4det var dårlig gjort av DSB å kutte ut halvparten av dette rutetilbudet. Det skjedde etter sommerferien, Da ble skole- og arbeidsruten kombinert, men med avgang fra Lyngdal kl 1500 i stedet for kl.1700.

På grunn av dårlig teknisk stand ble nr.15 lagt ut for salg, med klar beskjed om at den ikke måtte settes inn i rute på Snartemo.

Disponent Aage Høyland dør 16.november og på grunn av Trygve Abrahamsen var syk, ble det iverksatt en kriseplan. Planen besto i at Arne Hansen inntil videre overtok den daglige ledelsen. Kjell Holvik overtok for Arne Hansen ved skranken og Oliver Bryggeså skulle hjelpe på kontoret. Magne Nygård overtok Kjell Holviks rute fra Lundegaard.

På grunn av den prekære situasjonen ble fylkestrafikksjef Arne Sunde kontaktet. Det ble på ekstra generalforsamlig bestem å lyse ut disponent og ekspeditør stilling.

Styret fikk også i oppdrag eventuelt å utrede en overgang til aksjeselskap.

En pioner har gått bort. Jakob Hålvik var en pioner i rutebildriften, og var mannen som startet Austadruta i 1933.

År 1972.

Knut Hananger blir valgt som formann og John Høyland som Nestformann.

Styret vedtar et svarskriv angående tariffrevisjon for 1972 at de protesterer mot 40 times uke pga. “vår svake økonomi”

Lyngdal meieri har gjort alvor av å hente melk i Eiken med tankbil. Som tidligere nevnt, var ikke DSB interessert i å hente det som ikke ble hentet med tankbil uten en høyere takst. Fylkestrafikksjef Arne Sunde ble anmodet om å beregne driftsutgiftene og sette fram krav til Lyngdal meieri for henting av restmelken. Kravet var klart. Hvis ikke Lyngdal meieri godtok DSB sitt krav, måtte de selv overta. Det ble etter hvert oppnådd enighet om pris, og det ble satt en sjåfør på jobben fra våren 1972.

Petter Larsen fra Spind blir ansatt som ekspeditør ved skranken, og Kjell Tolliesen ble ansatt som vikar i ett år for Helge Ludviksen under militærtjenesten.

Bjørn Midttun blir ansatt som disponent etter Aage Høylands bortgang. Han hadde lang fartstid fra rutebilbransjen, blant annet fra Ottadalen bilselskap, Årdal Bilselskap, Finnmark Fylkesrederi og Molde Auto. Han var i en periode formann for Nord Norge Bussen og jobbet aktivt for at denne skulle få et best mulig ruteopplegg med hensyn til korrespondanser, bespisning på holdeplassene og overnatting, og at selskapene hadde høy kvalitet på sjåførene og god komfort på bussene. Han tiltrådte stillingen 1. juni.

Tillitsmennene ble kalt inn til møte vedrørende planer om innskrenkninger i selskapet.

• Innstilling av nattruta kl.0330 Borhaug – Snartemo.
• Innstilling av godsruta Lundegård – Austad.
• Innskrenkninger grunnet tankhenting av melk i Eiken.
• Nærmere vurdering av innskrenkning Herad og Landeruta.

Konsekvensen av dette ville sannsynligvis resultere i oppsigelse av 7-8 sjåfører.

Tillitsmennene presiserte at oppsigelsene måtte foretas etter ansiennitetsprinsippet.

Det ble også fremmet forslag om at DSB skulle gå over til aksjeselskap.

Brua over Revøysund ble åpnet i 1971,da ble Austadruta forlenget fra Lundegård til Korshavn.

Konkurransen om varetransporten fra Brødrene Jåtogs møbelfabrikk i Farsund til Snartemo hardnet til. Sørlandsruta ga et lavere tilbud enn det DSB hadde hatt over lengre tid. Brødrene Jåtog ble kontaktet og det ble enighet om å underby Sørlandsruta med k.50,- pr. dag for godset til Snartemo.

Magnus Bryge Bryggeså overtok den ene av DSB motorsykkel for kr.50,-. Sykkelen eksisterer fortsatt.

John Høyland og Knut Hananger fikk i oppdrag å anskaffe en ny Volvo buss av typen B58-60.

På styremøte 9.mai ble det besluttet å gå over til nye farger på bussene , de samme som Vestoppland Bilselskap AS. Rødt og hvitt som en prøveordning. I første omgang på nye busser.

På grunn av rasjonalisering gikk styret inn for følgende sjåfører ble sagt opp etter ansiennitetsprinsippet. Lars Tore Rudlende, Jens Mosby, Kristian Pedersen og Olav Rudlende. Leander Grostøl ble overflyttet til Borhaug stasjonering.

Med hensyn til sikkerhet i bussene ble det gått til innkjøp av brannslukkere til alle busser.

I forbindelse med prøveordningen med melkeruta i Eiken ble det ikke satt inn noen ny lastebil, men vedtatt å bruke K-11833, Mercedes-Benz type 1113, så lenge prøveordningen varte.

Plasseringen av ny rutebilstasjon ble på nytt diskutert. Nå gjaldt det på Sunde eller i forbindelse med Gåseholmen prosjektet. Senere på året kom det fram at Gåseholmen prosjektet lå lengre fram i tid, slik at det kun var Sunde som var aktuelt.

Den 20.juni refererte formannen fra en samtale med Olav Holvik om han kunne overføres til en annen rute eller førtidspensjoneres. Det ble foreslått at han kunne overta Skreliruta med stasjonering i Lyngdal. Sjåfør Bjarne Lastad måtte da kjøre på Lista og sjåfør Leif Tore Rudlende måtte da sies opp. Etter litt frem og tilbake ble følgende resultat framlagt: Kjell Holvik skulle kjøre Austadruta, Olav Holvik skoleruta og Magne Nygård flyttet til Listaruta.

I styreprotokollen fra 18.august kan vi lese at “oppsigelsen av godstrafikkavtalen over Snartemo med NSB tas til eterretning” I samme møte vedtar styret å tegne aksjer i AS Rutegodsmed kr.10000,-,

I november ble det inngått avtale mellom Otto Søyland, Sørlandsruta og DSB angående Godsekspedisjon i Vanse.

På ekstraordinært møte 17.oktober på Husan gikk selskapet over til aksjeselskap.

Stifterne tegnet seg for aksjer som følger:

Kr. 100,- pr.aksje

Rudt Rom 165 aksjer

Adina Bryggeså 65 aksjer

Alv Bryggeså 56 aksjer

Gudmund Bryggeså 126 aksjer

Beathe Qvale Johnson 126 aksjer

Laurits Qvale 126 aksjer

Andreas Qvale 63 aksjer

Antonie Danielsen 126 aksjer

Knut Hananger 189 aksjer

Frank Gitlestad 126 aksjer

A.T Brekne Eftf. 126 aksjer

Arthur Frostestad 80 aksjer

Anvor Bodil Marum 55 aksjer

John Høyland 49 aksjer

Gunnlaug Hålvik 24 aksjer

Kjell Hålvik 80 aksjer

Gabriel Drangsland Eftf. 33 aksjer

Magnus B. Bryggeså 168 aksjer

Tilsammen 1830 aksjer

Varebilen ved godsekspedisjon i Farsund, en Ford Thames byttes ut. En brukt Fiat 238 varebil ble kjøpt til erstatning.

Følgende busser ble avskiltet: K-11801, K-11802, K-11805, K-11809.

Vognparken pr.31.desember bestod av 25 busser, 1 kombinert vogn, 9 gods og lastevogner, 2 tilhengere og 1 varebil.

På et fellesmøte mellom Sørlandsruta og DSB refererte ingeniør Hennum om planene for ny rutebilstasjon i Farsund.

1973

Knut Hananger ble valgt til formann og John Høyland til nestformann.

Sørlandsruta fikk godstransporten for det nyopprettede Linjegodsselskapet mellom Kristiansand og Lyngdal og Farsund. Dette resulterte i en dramatisk nedgang i godstrafikken for DSB da selskapet mistet alt av fjerngodset som tidligere kom over Snartemo stasjon.

Linjegods ble grunnlagt 15.september 1972 ved at NSB sammen med flere lokale og regionale rutebilselskaper opprettet et landsomfattende enhetlig godsrutesystem. Selskapet ble stiftet på grunnlag av stykkgodsavtalen med daværende NSB og Norges Rutebileeierforbund.

Linjegods la ganske fort om på omlasting av fjerngodset til kun å være på store terminaler. I Vest Agder ble det Linjegodsterminalen i Kristiansand som fikk all omlastingen. Dermed mistet de små jernbanestasjonene i distriktet., som Snartemo alt fjerngodset.

Sørlandsruta overtok all godskjøringen fra Kristiansand som DSB tidligere hadde fra Snartemo. Gods som ble sendt som Ekspressgods ble fortsatt lastet om på Snartemo og sendt med DSB.

Fremdeles ingen akseptert enighet med Lyngdal meieri om melketransporten i Eiken. Forslag om å bygge om lastebil K-11820 til melkebil dersom det inngås avtale.

Innkjøp av ny Volvo B57 med 2 speed kardang hos Trygve Iglebæk. Samtidig ble lastebil med kran K-11820 lagt ut for salg.

Disponenten kom med forslag om å etablering av egen skole og lasterute i Austad, basert på en kombinert vogn. Styret fikk i oppgave å forhandle med Lyngdal skolestyre om saken, samt bygge om K.11821 til en 30 seters buss med lasterom.

Fra mai sier Sørlandsruta opp samarbeidsavtalen med DSB om godsekspedisjonen i Farsund. Sørlandsruta vil ordne sin egen ekspedisjon med utkjøring i Farsund.

Så endelig, 1.juni ble det inngått avtale med Lyngdal meieri om melkeruta i Eiken. Styret fikk i oppgave å utarbeide en plan for ruta stasjonert i Lyngdal.

Salg av buss K-11813 fra 1960 til ingeniør F. Selmer og buss K-11829, 1963 modell til Holst og Hauge. Samtidig ble det gått til innkjøp av en Mercedes-Benz lastebil L-1113.

Ette mye om og men ble det enighet om melketransporten i Lyngdalen. DSB gikk til innkjøp av ny lastebil og Magne Oliver Eiken skulle være sjåfør på bilen. Men bilen fikk et kort liv i DSB, allerede 1.juni 1976 overtok Lyngdal meieri hele melkekjøringen og overtok samtidig bilen.

Styret gikk gjennom tegningene for den nye rutebilstasjonen på Sunde og fant planene gode og fornuftige. Men de økonomiske spørsmålene med hensyn til finansieringen måtte søkes løst.

Det ble dannet et eget selskap for Farsund Rutebilstasjon med Sørlandsruta og DSB og gjerne Farsund Kommune som aksjonærer.

Ny rute 31.oktober: Postkjøring Bjørnestad-Skreli, Meland og Lastad på lørdager er ordnet av ekstrabil for postverket.

DSB imøtekom søknader om turer to ganger i uka på Austadruta, hvor turen fra Lyngdalble forlenget fra Holvik til Korshavn 2 ganger i uka.

Salg av buss K-11832 til Alf Abrahamsen.

Antatt byggekostnad for Rutebilstasjonen kommer opp i 1,5 millioner og disponent Tomas Haugland i Sørlandsruta var betenkt fordi forventet rente/ avdragkostnader kunne bli kr.150.000,-pr.år. Trafikkgrunnlaget var ikke stort nok til å ta en slik belastning alene.

Vognparken bestod av 23 busser, 1 kombinert vogn, 6 lastevogner og 2 tilhengere. Ansatte var 24 sjåfører, 5 på verksted og 7 på kontor / Ekspedisjon.

Overgang til Linjegods fra 1.januar førte til en katastrofal nedgang både i inntekter og transporterte mengder gods for DSB. Da det i starten var en mengde usikkermomenter, tok det en tid før man fikk lagt om rutene og foretatt de nødvendige omdisponeringer av personell og materiell.

For en del lokalrute, hvor det på lørdager ikke er skolebarn eller melk lenger, ble det fra høsten 72 foretatt en del innstillinger av ruter. En del arbeidsruter og kveldsruter er også så dårlig belagt at selskapet må se på om de kan opprettholdes. Likeså er rutene i forbindelse med tog på Snartemo dårlig belagt.

Stoppen i privatbilismen i helgene på grunn av drivstoffmangelen viste at reiselysten var stor og at trafikken ble avviklet uten større vansker.

Personrutene kjørte 623279 km mot 645280 km året før og befordret 441926 personer mot 453623 personer året før.

Godsrutene kjørte 100695 km mot 144687 km året før og fraktet 5371 tonn gods mot 12200tonn året før.

Arnold Nilsen blir ansatt på ekspedisjonen i Lyngdal.

Nytt moderne verksted blir bygget på Farøy iåret 1962.

All godskjøringen over Snartemo stasjon opphørte i 1974 da Linjegods overtok all fjerngodset.

Året 1976 blir det også slutt på all melkekjøring for selskapet.

Den nye lenge etterlengtet rutebilstasjon blir også bygget på Sunde dette året sammen med Sørlandsruta.

DSB blir slått sammen med Sørlandsruta og Agder Bilruter i 1984.

Fra Lyngdal rutebilstasjon. DSB Bedford buss fra 1950 og Volvo buss fra Sørlandsruta. I bakgrunnen skimtes godsrute fra Sørlandsruta. Foto Normann.

To nye vogner i 1973. Bussen fikk internr.1 og gikk i rute Lista-Farsund- Snartemo. Lastebilen fikk internr.2 og gikk i melke transporten mellom Eiken og Lyngdal meieri. Foto ukjent

Stemningsbilde fra Lundegård. Kombinertbuss nr.3 i bakgrunnen. Bussen er en Volvo L249 er fra 1953 og bygget av Brødrene Repstad karosserifabrikk med 8 sitteplasser.Foto Ulf Berntsen

Det kunne være trengsel på bussen til Snartemo en vinters dag. Bussen på bilde er nr.6 en Volvo B617 fra 1953 m3e T. Knudsen Karosseri.

Lista musikkorps på tur til Bergen. Bussen en Volvo B-615 fra 1963 med internr.28 fra A G Føreland Karosserifabrikk med 45 sitteplasser. Foto Helge Stokstad

Bilde fra 1969. Det kunne være trengsel rundt Møllerhaugen ved skole slutt ca.kl.1400. Foto Farsund Avis.

Buss nr.31, Mercedes-Benz fra 1964 på tur til Lærdal 2013. Foto Rune Mjøs Kvamme.

DSB buss over Farsund bro i rute til Snartemo.